Søstre av nestekjærlighet i Leavenworth, KS AIDS-tjeneste

Søstre av Veldedighet i Leavenworth, KS AIDS-tjeneste | Sisters of Charity Federation —> Sisters of Charity Federation Joined Together in the Mission of Charity Hjem Hvem vi er Føderasjonsmedlemmer Administrerende direktør NGO-representant Styre Nyheter AIDS-tjeneste Klimaendringer Utdanning Urfolkssaker Fattigdom Utdanning Mikrofinansiering Migranter-innvandrere-flyktninger Fred Menneskehandel Systemisk endring NGO NGO-nyheter Bærekraftsmål Nyhetsbrev Arkiv Den internasjonale fredsdagen Historie Amerikansk opprinnelse til vincentiansk tradisjon Fransk opprinnelse til vincentiansk tradisjon Begynnelsen på kongregasjoner Føderasjonsdannelse Utvikling av føderasjonen Charity Connections Bibliografi Medlemmer Tjeneste Jobbmuligheter Retretter SC Spirituality Center: Cincinnati Bethany Center Marillac Center Maris Stella Retreat and Conference Center Nazareth Retreat Center Seton Spirituality Centre Kun for medlemmer Kontakt oss Kontakt administrerende direktør Kontakt NGO-representant Abonner på nyheter via e-post Abonner på RSS-feed Føderasjonsnyheter Søstre av Veldedighet i Leavenworth, KS AIDS-tjeneste Publisert av SC Federation den 26. desember 2011 i AIDS-tjeneste Søster Kevin Marie Flynn, født og oppvokst i Irland, kom til USA for å slutte seg til Sisters of Charity of Leavenworth.

Med en misjonærånd har hun tjent som SCL på ulike måter, med bemerkelsesverdige oppdrag blant urfolk i Alaska og amerikanske indianere i Montana. I løpet av de siste 21 årene har hun arbeidet med Good Samaritan-prosjektet for å tjene AIDS-pasienter i Kansas City. Søster Kevin bor for tiden i moderhuset i Leavenworth. Hun skrev disse refleksjonene for AIDS Awareness Week 2010: Søster Kevin Marie Flynn, Sc Når jeg reflekterer over min AIDS-tjeneste, blir jeg sterkt trukket mot å bruke verset fra Skriften: «Jeg vil lokke henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.» (Hosea 2:16) Verset er ikke bare profetisk og bibelsk, men det rører mitt romantiske keltiske hjerte.

Det er lett for meg å sammenligne AIDS-pandemien med en ørken, for den har virkelig de samme egenskapene som en ødemark eller ørken. Den bærer en barskhet og en ensomhet. Den er en øde del av historien fra 1980-tallet inn i det tjueførste århundret.

I ørkenen finnes det små flekker med blomster som klamrer seg hardnakket til styrken i en stein for å overleve. Det er som om disse blomstene strekker seg ut og vikler sin skjønnhet rundt meg. De forfører meg til å dvele lenger der.

Og det er i det å dvele at jeg tydeligere kan høre den Stemmen som taler til mitt hjerte. Det er denne Stemmen som konfronterer meg med virkeligheten i livet: Jeg lærer hvor omskiftelig livet er, når jeg hører…..«Hvor er alle vennene mine blitt av?» Jeg lærer hvor tilfeldig livet er, når jeg hører……«Jeg trodde aldri dette skulle skje meg?» Jeg lærer hvor dyrebart livet er, når jeg hører……..«I dag er en god dag, jeg lever.

Jeg er velsignet» Jeg lærer hvor hellig livet er, når jeg hører………«Vil du være der og holde hånden min når jeg dør?» Livets mysterier…. Livets mysterier i ørkenen av AIDS-tjenesten. Mysterier sterke nok til å være noen ganger overveldende, men mektige nok til å holde meg i ørkenen. Og alt fordi jeg fant blomster i en ødemark, ble fanget av deres skjønnhet, ble holdt av deres styrke, og ble tatt vare på av Den som tar vare på dem.

Related: Hallow: Catholic Prayer & Meditation App — Guided Catholic prayer, rosary, and sleep content in one app..

(Søster Kevin Marie Flynn forklarer hvordan hun ble involvert i AIDS-tjenesten fra 1989 til 2010, og hva arbeidet hennes innebar.) Good Samaritan er en serviceorganisasjon for mennesker med HIV/AIDS. Den ble grunnlagt i 1986 da den første krisen med sykdommen rammet Kansas City.

Folk visste svært lite om HIV/AIDS, så det var mye sinne, frykt, skyld og avvisning rundt det. Good Samaritan responderte ikke bare på klientenes behov, men utdannet også folk i Kansas City om sykdommen. Ut fra antallet frivillige i de første årene var det lett å se at styrke erstattet frykt, en varm omfavnelse erstattet skyld, og medfølelse erstattet sinne. Klientene våre var for det meste hvite homofile menn i 20- eller 30-årene, rundt 60 i antall.

Min første oppgave hos Good Samaritan i 1989 var å ringe dem for å spørre om deres fysiske behov. Mitt dypeste ønske var imidlertid å være en åndelig støtte for dem og deres familier. Jeg ble sterkt rådet til at det ikke burde være hovedformålet med samtalen min.

Worth a look: FORMED.org Catholic Streaming & Study Platform — Parish-backed Catholic streaming, Bible studies, and devotionals..

Men det var nettopp denne typen svar jeg fikk fra klienten, svar som: «Vil du ringe moren min og forklare henne at jeg ikke kommer til helvete fordi jeg har AIDS? Kan du si til familien min at de bare skal si at de elsker meg i stedet for å sende meg penger? Kan du hjelpe meg med å planlegge minneseremonien min?

Vil du tale i minneseremonien min? Vil du holde minneseremonien min?» Og slik fortsatte forespørslene, og kalte meg dypere inn i AIDS-tjenesten. Den neste nye brosjyren viste navnet mitt med en ny tittel: «Åndelig støtte.» Det var første gang i livet mitt at jeg følte meg kalt av menneskene jeg tjener.

Det var et bånd av nåde og kjærlighet; vi fremhevet det beste i hverandre! Jeg hadde en rekke oppgaver i løpet av årene ved prosjektet. Jeg hadde også et godt rykte for å overlate noen av oppgavene mine til yngre ansatte – jeg kalte det visdommen som kom med alderen. Jeg koordinerte programmer som disse: Mødregruppen – en støttegruppe for mødre til sønner eller døtre med HIV/AIDS.

Vi møttes månedlig til en to timers lunsj. Noen av dem hadde mistet sønnene sine i løpet av årene jeg var med dem. Jeg hadde vært sammen med en kvinne da hun dro for å besøke sønnen sin, og vi fant at han hadde vært død i to dager i leiligheten sin.

Jeg var glad for at jeg hadde vært sammen med henne da hun gikk gjennom sjokket over å finne ham. Denne støttegruppen ga et trygt sted for mødre til å snakke fritt om å ha et homofilt familiemedlem som døde av AIDS. De hadde vokst så mye i aksept at tårene kom i øynene mine da en av dem tok frem et bilde av sønnen sin og partneren hans for å vise gruppen – og avsluttet med å si: «Jeg er så stolt av ham.» For dem i gruppen som fortsatt slet, var det et kraftfullt eksempel. Gruppen ble avsluttet da jeg gikk av med pensjon, og de lovet å holde kontakten med hverandre.

Buddy-programmet – I omtrent 10 år koordinerte jeg dette programmet der en klient ble koblet sammen med en frivillig og ble venn med ham/henne på reisen. Dette tok mye tid, opplæring og møter. Det ga meg en flott mulighet til å møte de nye klientene og bli kjent med de frivillige.

Related: Rugged Rosaries — Built-to-last paracord and metal rosaries for daily carry..

Høydepunktet for meg var de åndelige forbindelsene jeg bygde opp gjennom årene med dem som hadde AIDS, deres familier og partnere. Mitt bilde av Gud ble mye større og bredere, en mer inkluderende og medfølende Gud. Hver dag hadde jeg en mulighet til å se den døende Kristus i smerten og lidelsen til våre døende klienter, ikke bare den fysiske smerten, men smerten ved avvisning fra familie, venner og til og med kirkene deres.

Likevel hørte jeg dem sjelden klage. Jeg gikk med dem i deres gode dager og dårlige

P.S. A few readers have asked which books & media we actually reach for — it's Ignatius Press Catholic Books; take a look here if you want the current details.